Hjerterdame

Færre dør av hjertesykdom, men nedgangen har vært mye større hos menn enn hos kvinner. Hvorfor?

Thea Parsberg Støle (28) har alltid villet forstå hvordan kroppens organer fungerer. På ungdomsskolen var biologitimene ukas høydepunkt. Aller mest var hun fascinert av hjertet, og det er hun fortsatt. Hennes fascinasjon vil kanskje redde liv.

Av Line Schou (tekst) og Per Åge Eriksen (foto)

Molekylærbiologen tar imot oss på laben på Ullevål sykehus, der hun med postdok-midler fra Sanitetskvinnene skal forske på kvinnehjertet – og undersøke noe ingen har gjort før.

- Hjertet er kroppens mest spennende organ, sier hun, - Alle kan kjenne at hjertet slår, men vi kan ikke styre det. Og stopper det, dør vi.

For å forstå hvordan hjertet fungerer og hvorfor sykdom oppstår, studerer Thea noen av de minste byggesteinene i hjertet; proteiner inne i hjertecellene. Kommunikasjonen mellom og inne i cellene foregår med signalstoffer, ofte proteiner. En liten mutasjon (endring) i et gen kan for eksempel få cellene til å produsere en annen variant av et protein – som under visse forhold kan føre til sykdom.

- Det som skjer inne i cellene er uhyre komplisert, det er som et samstemt symfoniorkester, forteller hun.

Å se hjerteceller "slå"

Tilgangen på hjertevev fra mennesker er begrenset, så de studerer også hjertene hos rotter. Mye av den grunnleggende kjemien er den samme.

- Visste du at hjerteceller kan fortsette å trekke seg sammen etter at de er hentet ut av hjertet? Du kan se det i mikroskopet, forteller Thea ivrig.

Og ganske riktig, i mikroskopet går det an å se de avlange cellene tydelig – og at de trekker seg sammen i samme takt som et hjerte slår. Selv isolert på en glassplate fortsetter de å gjøre jobben sin.

Trodde kjønnsforskjell var målefeil

Hun avsluttet nylig doktorgraden på en arvelig hjertesykdom, og har akkurat startet på prosjektet om kvinnehjertet. Temaet snublet hun over ved en tilfeldighet. I et av doktorgradsprosjektene studerte hun hva som skjedde i musehjerter etter fysisk aktivitet, og så på hvordan hjertecellene bevarte produksjonen av en type protein. Stort sett brukte de hannmus. En dag gjorde hun det samme eksperimentet med hunnmus.

- Jeg fikk et annet resultat. Hunnmusenes hjerteceller produserte mer av proteinet. Jeg trodde det var en målefeil, forteller Thea.

Hunnmusenes hjerter reagerte så annerledes, at hun var sikker på at det ikke kunne stemme. Men da hun gjentok eksperimentet sammen med kolleger, fant de det samme igjen – og igjen. Det var en reell forskjell.

- Da jeg undersøkte litteraturen, ble jeg overrasket over hvor lite forskning som finnes på kvinners hjerter, forteller hun.

Støtt vårt arbeid for kvinnehelse

Temaet for postdok-søknaden var gitt. Thea ville forske videre på kvinnehjertet. Vi vet at østrogen bidrar til å beskytte hjertet mot sykdom, slik at kvinner har lavere risiko enn menn fram til overgangsalderen. Men så stiger den.

Dr. Thea Parsberg Støle har fått midler fra Sanitetskvinnene til å forske på kvinnehjertet og overgangsalder.

Dette skal hun undersøke

- Vi vet at østrogen beskytter, men ikke hvordan. Østrogenet kommer inn i hjertecellene via blodet, men hva gjør det der? Slår det av eller på et gen? Påvirker det hvordan proteinene «snakker» sammen? spør Thea.

Om hun finner det ut, kan det kanskje gi grunnlag for medisin som kan forebygge hjertesykdom, uten bivirkningene fra østrogentilskudd. Men dette er grunnforskning. Thea skal finne ut litt mer om det finstemte «symfoniorkesteret» inne i cellene, se hva som skjer når hjertet eldes, finne ut hvilke gener som er aktive og hva de gjør. Neste steg er å teste på stamceller og hjertevev fra mennesker, for å se om funnene fra rottehjerter kan «oversettes» til mennesker.

Støtt vårt arbeid for kvinnehelse

Historisk har det vært forsket mest på hannrotter og menns hjerter.

- Fram til rundt 1920 var de flinkere til å gjøre forsøk på rotter av begge kjønn, men så fant de ut at hunnrotter hadde menstruasjonssyklus som de mente førte til variasjon i datasettene, forteller Thea. – Så da kuttet de ned på bruk av hunnrotter.

De så på menstruasjonsvariasjoner som noe som måtte «kontrolleres bort», i stedet for en viktig egenskap ved nesten halvparten av den befolkningen de skulle utvikle medisiner for. Dette er noe av bakgrunnen for at kvinner oftere får bivirkninger og dårligere tilpassede medisiner.

Mangelfull testing

Thalidomid-skandalen på 1960-tallet, da mange barn ble født med misdannelser etter at gravide fikk den nye medisinen thalidomid mot kvalme, kunne utspilt seg annerledes, mener hun.

- Hadde de testet medisinen mer omfattende i begge kjønn, på flere arter, og i gravide forskningsdyr, kunne nok tragedien vært unngått. Dette har lært oss viktigheten av å inkludere kjønnsperspektiv i forskning.

Thea forteller at dyrevelferd er viktig. Rottene i studien blir godt tatt vare på og får tilsyn av dyrepleiere daglig. De har fri tilgang til mat og vann.

Alle som har tatt doktorgrad ved Institutt for Eksperimentell Medisinsk Forskning får portrettet sitt på veggen. De første ti-årene er det bare menn. Målfrid Molaug var første kvinnen i 1984, så blir det gradvis flere. Theas portrett er nettopp hengt opp.

- Det er viktig med representasjon av begge kjønn hos forskerne også. Det gir rom for flere nyanserte perspektiver.

Vi gleder oss til å følge prosjektet videre og høre hva Thea finner ut.

Sanitetskvinnene støtter forskning på kvinnehelse

Sanitetskvinnene (NKS) er Norges største kvinneorganisasjon med 44.000 medlemmer fordelt på 550 lokale foreninger.
Sanitetskvinnene er en viktig aktør innen kvinnehelseforskning i Norge, og støtter forskning med midler fra vårt eget fond. Thea Parsberg Støles prosjekt er et av tre som fikk midler til å starte opp i år.
Sanitetskvinnene jobber for kvinnehelse og trygge lokalsamfunn. Dette gjøres gjennom frivillige aktiviteter, forskning, politisk påvirkning og ideelle virksomheter.

Støtt vårt arbeid for kvinnehelse

Formidlet med DigiStory