Språk er nøkkelen

I en villa på Smestad i Oslo sitter fem kvinner konsentrert rundt et bord. De lærer norsk, men ler en hel del også. Våre Språkvenn-grupper er et kjærkomment tilbud for mange kvinner med minoritetsbakgrunn. 

Språk er avgjørende for deltakelse i samfunnet og for å forstå informasjon om egen helse, men arbeidsinnvandrere har ingen rett til gratis norskopplæring. Asylsøkere som ikke har fått vedtak har rett til 250 timer, som ikke alltid er nok. Også de som har rett til norskundervisning fra kommunen kan føle behov for et tillegg. 

I dag leser de en tekst om Oslo-marka og den norske vanen med å gå på tur. Alle vanskelige ord blir forklart av kurslederne Elin Raustøl, Ingeborg Norshus og Hilde Wiese.

To kvinner sitter ved et bord og leser en avisartikkel. I bakgrunnen sees to lærere, den ene skriver på et flip board

- Det er fint å slippe tolk hos legen, sier polsk-makedonske Maria Michalska. Hun har vært med i Språkvenn-gruppa i seks år. - Da jeg begynte kunne jeg bare si "hei", forteller hun.

For henne er gruppa også blitt en viktig sosial møteplass. - Vi er en kjerne som har vært med hele tida, vi er blitt venner også.

- Vi har hatt mange fine opplevelser sammen. Jeg har lært språket nå, men det er alltid noe mer å øve på. Dessuten er det så hyggelig, så jeg fortsetter i gruppa så lenge jeg kan, smiler hun.

Sama Eshaghiam kom til Norge fra Iran for ett år siden. Da var alle skoler stengt på grunn av pandemien, så språkopplæring var ikke lett å finne. 

- Etterhvert fant jeg Språkvenn og nå går det framover med språket, forteller hun.

- Jeg vil begynne på universitetet når jeg har lært meg norsk, sier Sama. Drømmen er å bli lege.

Lena Chekmeneva er geolog og bruker bare engelsk og russisk på jobb. - Her kan jeg øve på norsk og jeg liker den hyggelige, uformelle atmosfæren, sier hun. 

- Det er et fint sted å bli kjent med nye mennesker, folk fra hele verden kommer innom.

Alle foto: Per Åge Eriksen

Uten språk faller en utenfor

Det er en klar sammenheng mellom innvandreres norskkunnskaper og deres muligheter til å delta i det norske samfunnet, påpeker regjeringen (BLD 2012a). Gode norskkunnskaper er viktig for tilgang til arbeidslivet, stadig flere arbeidsgivere krever dokumentasjon på dette. I tillegg er norskferdigheter viktig for at innvandrere skal kunne hjelpe sine barn med skolegang, delta i fritidsaktiviteter, forstå helseinformasjon og delta samfunnet på andre måter.

Elin Raustøl underviser Språkvenngruppa på Smestad i Oslo. Foto: Per Åge Eriksen.

Dette er Språkvenn

Språkvenn er et gratis, lavterksel tilbud til innvandrere i alle aldre bosatt i Norge. Dette kan være flyktninger, arbeidsinnvandrere eller andre, med ulik kulturell bakgrunn. Det deltar flest kvinner, men gruppene er også åpne for menn. Hovedmålet med Språkvenn er å bedre integreringen, særlig av kvinner, og å gjøre Sanitetskvinnene og lokalmiljøene våre mer inkluderende. Språkvenn er også en viktig arena for deling av informasjon om det norske helsevesenet.

Dusica Paunov-Dencic fra Serbia har vært med i Språkvenn-gruppa i over seks år. Dusica var grafisk designer i Serbia, men jobber i barnehage i Oslo.

- Det er hyggelig med barnehage, men jeg håper å få jobb som designer her i Norge etterhvert.

Hun har fått flere gode venner i gruppa, og var med fra starten. - Jeg liker veldig godt kombinasjonen av undervisning og uformell språktrening.

- Her ble jeg møtt av tre nydelige frivillige damer, det var fantastisk, sier hun. 

Dette er Sanitetskvinnene

  • Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) er Norges største kvinneorganisasjon med 43.000 medlemmer fordelt på 600 lokale foreninger.
  • Sanitetskvinnene fremmer kvinners helse og livsvilkår, bidrar til en inkluderende oppvekst og skaper trygge lokalsamfunn. Dette gjøres gjennom frivillighet, forskning, politisk påvirkning og ideelle virksomheter.
  • I Norge er det ikke likestilling innen helse. Kvinnehelse blir fortsatt underprioritert, derfor er Sanitetskvinnene den fremste bidragsyteren til forskning på kvinners helse for å rette opp skjevhetene.