Å være med i livet

- Eldre kvinner kan leve liv med god livskvalitet, men da må vi tas på alvor i forskning og behandling, sier Elin Robstad (73).

Hun er på Oslobesøk fra Kristiansand, fordi temaet for årets fastelavnskampanje er viktig for henne. Det er på tide at godt voksne kvinners helse tas på alvor. Selv lever hun et aktivt liv med mange jern i ilden, blant annet er hun fylkesleder for Sanitetskvinnene i Agder. Men for rundt to år siden ble hun akutt syk.

Av Line Schou (tekst) og Per Åge Eriksen (foto)

Etter en lang natt med smerter våknet hun og kunne nesten ikke reise seg opp. Smertene i leddene var ubeskrivelige. Anklene var så vonde at hun ikke kunne stå på beina. – Det var som om kniver skar inne i anklene på begge føtter. Det var like vondt som å føde. Først forsøkte mannen min å bære meg ut i bilen, men vi måtte gi opp og ringe ambulanse, forteller Elin.

Støtt forskning på kvinners helse

Da hun lå i ambulansen visste de ikke hva som var galt eller hva de skulle gjøre. – Jeg vil vite hva jeg feiler, sa jeg. - Da bestemte de seg for å ta meg inn på sykehuset. Hun hadde hatt vondt i leddene i mange år, i en periode hadde hun hatt problemer med å gå i trappa på jobben. Forskjellige diagnoser hadde vært diskutert; artrose, leddgikt, revmatisme, stenose, men aldri hadde hun opplevd et anfall som dette.

På sykehuset tok de prøver og fant årsaken til smertene i leddene. Prøvene viste skarpe krystaller inne i leddvæsken – det var ikke rart det kjentes som kniver. Dette er kjennetegnet på urinsyregikt.

Den neste overraskelsen var da legen gikk gjennom medisinene hun sto på. I rundt tjue år hadde hun gått på en vanndrivende blodtrykksmedisin, siden hennes far hadde hatt hjerteinfarkt i 50-årsalderen og det var mye hjertesykdom i familien. Det var fornuftig å forebygge. Men nå sa legen forskrekket; «Det vanndrivende stoffet i medisinen kan gi urinsyregikt». Den måtte bort.

Hun hadde gått mange år med vondt i leddene, men ingen hadde koblet at medisinen kunne ha noe med det å gjøre. Heldigvis fantes det en annen blodtrykksmedisin hun kunne ta, slik at hun slapp å måtte veie risikoen for det ene opp mot det andre.

Støtt forskning på kvinners helse

Hun fikk god behandling for urinsyregikten på sykehuset og ble fort bedre.

- Jeg var så takknemlig at jeg skrev takkebrev til dem da jeg kom hjem. Alle var fantastiske, både de i ambulansen og legene og sykepleierne på sykehuset. Helsevesenet får så mye kritikk, at det er greit å si ifra når ting er bra også, sier hun.

Søkte råd

"Vi får håpe det ikke kommer tilbake", sa de på sykehuset, men det var få konkrete råd for forebygging. Hjemme begynte hun å lete etter råd om hvordan urinsyregikt kan forebygges.

- Jeg undret meg; hvordan bør jeg leve, hva bør jeg spise?

Støtt forskning på kvinners helse

Et råd var å ikke spise mat med mye puriner. Hun begynte å lese og fant ut at havregryn har høyt purinnivå. Det spiste hun daglig til frokost fordi det er sunt. Andre sunne matvarer sto også på listen, for eksempel skalldyr og fet fisk. Men ville det virkelig hjelpe å la være å spise dem?

- Det vi spiser tilfører bare er en tredjedel av purinene, så det er usikkert hvor mye kosthold har å si. Havregryn er jo sunt på andre måter, så det er dumt å kutte det ut. Det er rett og slett ikke nok forskning på hva som kan forhindre nye anfall av urinsyregikt, forteller hun.

Det handler om livskvalitet

Legen mente hun ikke måtte lese så mye; lev sunt, trim og spis slik du har gjort, var rådet.

- Og det er selvsagt sant at man kan bli stresset av å prøve finne det perfekte kostholdet og forholde seg til alle de ulike rådene. For meg som har arvelig risiko for hjertesykdom er det ekstra komplisert, men det er jo vanskelig uansett, mener hun.

Hun tror på å lage mat fra grunnen av, med lite sukker og salt, mye grønnsaker, frukt, bær og grove kornprodukter. Der har nyere forskning på problemene med såkalt ultraprosessuert mat vist at hun har et poeng.

Kjøp et digitalt fastelavnsris

Mye forskning mangler fortsatt også når det gjelder kosthold og sykdom. Hun fant en studie som viste at mye c-vitamin var bra for menn med urinsyregikt. Men var det det samme for kvinner også? Hun lette, men fant ingen studie som inkluderte kvinner. Kunstig Intelligens (KI) ga det samme svaret; vi vet ikke sikkert om det samme gjelder for kvinner, for det har bare vært forsket på menn

- Vi mangler forskning på så mange områder. Jeg vil ikke kritisere min fastlege, han er flink, har tatt meg på alvor og virkelig prøvd å hjelpe, men vi mangler så mye kunnskap, sier hun.

Vil ha forskning på ledd

Hun vil ha mer forskning på ledd. Det ville kunne gi mange godt voksne kvinner høyere livskvalitet. Hun forteller at hun kjenner mange kvinner som har problemer med leddene. Det mangler mye kunnskap om leddproblemer, og mange blir heller ikke tatt like alvorlig når de går til legen.

- De får ofte høre at «det er sikkert artrose», «det er sikkert revmatisme», eller ”en blanding av artrose og leddgikt”. men de vet ikke sikkert. Mange eldre kvinner resignerer og tenker at vondtene bare er noe som kommer med årene, noe man må leve med, men jeg synes ikke vi skal finne oss i det, sier hun.

Det gjelder å delta i samfunnet, gjøre nytte for seg, være fysisk aktiv og sosial, mener hun. Hvis leddsmerter hindrer en i det, er det alvorlig. En kan ikke trekke seg tilbake fordi en blir eldre. Elin er i aktivitet nesten hver dag, selv om leddene av og til er litt vonde. Hun går og sykler mye.

- Også er det kløvertrim med Sanitetsforeningen i Kristiansand to ganger i uka, vi er kvinner fra 60 + til over 80 og etter en times trim med kondisjon, styrke og balanse er vi dyvåte av svette. Det er veldig hyggelig, og en blir savnet om en ikke kommer, forteller hun.

Støtt vårt arbeid

En må være med

Å være fylkesleder er til tider en fulltidsjobb, men det gir livet mening å ha noe meningsfylt å drive med. Hun synger også i kor og er med i syklubb og vinklubb.

- En må være med i livet, smiler hun.

Grunnen til at hun går med på å fortelle sin helsehistorie, er at den på mange måter er typisk for eldre kvinner og passer godt inn i årets tema for fastelavnskampanjen. Mange eldre kvinner har mer enn én sykdom eller sykdomsrisiko å ta hensyn til, og står på flere medisiner. At en medisin som tas mot en tilstand, kan være negativt for helsa på andre områder, er et vanlig dilemma. Derfor er det så viktig å tenke på helheten, det kan gå litt tapt når en møter leger som er eksperter på hver sine felt. Mange sliter med helseproblemer som ikke vises, derfor er det viktig at noen står fram. Medisiner er av og til helt nødvendige, men innebærer også risiko det er viktig å være klar over.

- Det er alltid bivirkninger, derfor vil jeg ta minst mulig medisiner. Legene er føler at de har gjort sitt når de får skrevet ut en resept, men det er ikke alltid riktig. Overmedisinering er også et stort problem, men andre løsninger enn å skrive ut en resept er gjerne mer tidkrevende.

Hun har ikke fått høyere blodtrykk selv om det vanndrivende stoffet i medisinen ble tatt bort. – Jeg kunne byttet for mange år siden, og kanskje sluppet anfallet med urinsyregikt, men det kan vi jo ikke si helt sikkert.

Dette er Sanitetskvinnene

Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) er Norges største kvinneorganisasjon med 44.000 medlemmer fordelt på 550 lokale foreninger.
Sanitetskvinnene fremmer kvinners helse og livsvilkår, bidrar til en inkluderende oppvekst og skaper trygge lokalsamfunn. Dette gjøres gjennom frivillighet, forskning, politisk påvirkning og ideelle virksomheter.
Hvert år lager og selger Sanitetskvinnene fastelavnsris til inntekt for forskning på kvinnehelse og gode formål i eget nærmiljø.

Støtt vårt arbeid

Formidlet med DigiStory